En by må ha noe å by på

Kulturfolk er hardføre. De skaper magi med den ene hånden og debatterer for kulturens vilkår med den andre. De utvikler byen for fremtiden uten å skrive timer. En by er ikke bedre enn de folka som skaper den. Heldig er den byen som har kulturell kapital i balansen.

Verden endrer seg, og vi må endre oss med den. Det vi trodde var selvfølgelig og varig er ikke det lenger. På godt og vondt. Det er ikke bra å gå i vante spor, vi må våge å diskutere nye måter å drive byen på. Kulturlivet har omstilling som sitt vesen, og er den beste dialogpartneren noen kommune kan ønske seg.

Så klart vi skal samarbeide om å utvikle fremtiden. Næring og politikere må finne nye veier sammen. Utfordringene med det grå skiftet, klimakrise og sosiale utfordringer løses ved bordet. Ikke i et hardt ordskifte med steile fronter.

Kulturarrangører kan alt om trange budsjetter, om å snu på krona og bruke den flere ganger. De kan alt om dugnad og samling i bånn. Kulturpolitikkens svinger i takt med farge og prioriteringer. Vi er ikke overrasket over det. Men vi blir veldig overrasket når endringer skjer over natten. Når poster strykes, flyttes og flyttes tilbake. Når den støtten som har vært der i årtier forsvinner med et pennestrøk, uten varsel. Etter at avtaler er inngått og toget har forlatt stasjonen. Festivaler og produksjoner settes sjakk matt. Det er for mye forlangt å be om forståelse for det.

Kulturaktørene er ikke vonde å be når det inviteres til samarbeid. Men start da i den riktige enden, med respekt og dialog. Og ikke skarpslipt sparekniv.

Den nasjonale kulturpolitikken svinger også, men vi har hatt støtteordninger til kultur siden den unge nasjonen Norge forsto viktigheten av å ta vare på egen identitet og historie.  Nasjonale og regionale finansieringsordninger forutsetter kommunale vertskapstilskudd. Når dette fjernes så fratas det lokale kulturlivet for millioner av ekstern finansiering. Det virker ikke klokt at Fredrikstad skal utfordre denne modellen alene. Uten offentlig støtte ville mye av den kunsten og kulturen vi setter pris på forsvinne, og samfunnet vil bli fattigere – både økonomisk og sosialt. Et rikt og tilgjengelig kulturliv bidrar til mangfold, inkludering, livskvalitet og ytringsfrihet.

I den nye Totalberedskapsmeldingen peker Regjeringen på viktigheten av å videreføre

kunst- og kulturinstitusjoner som evner å ivareta kulturarv og opprettholde kulturelle aktiviteter under kriser og krig. Kulturberedskap handler om at kunst og kultur skaper motstandskraft i seg selv. Samfunn rike på kunst og kultur gir evne til å se flere perspektiver, motvirker ekstremisme og gjør oss robuste til å stå imot forsøk på destabilisering. Kunst og kultur er et viktig verktøy for å hindre krig. Det er da ikke kun den kommersielle kulturen vi snakker om, men aller mest den smale, sterke og utfordrende kunsten.

Den rådende kulturpolitikken i Fredrikstad må utfordres. Samtidig så må vi løfte blikket og se kultur som det byutviklingsverktøyet den er, og samle både næringsliv og politikk rundt bordet.  Et sterkt kulturliv mangedobler bidrag fra kommunen og næringsliv med eksterne midler, positivt omdømme og en levende by. Kulturlivet kan og bør ikke bære denne satsingen alene. Byen vokser og kapper land. Det burde være selvfølgelig at kulturnæringen står på samme scenen som det brede næringslivet når vi diskuterer byutvikling.

Den totale verdiskapingen innen kulturell og kreativ næring i Fredrikstad var i 2022 på 625 millioner (kilde; Norsk Kulturindeks). Kulturnæringen er en del av det økosystemet som utgjør opplevelsesnæringen, der overnatting, servering, scener og aktiviteter bidrar med ytterligere 600 millioner i verdiskaping. Det betyr at kultur, kreativ næring og reiseliv samlet sett 1, 2 milliarder i verdiskaping. Den totale sysselsettingen utgjør nærmere 3 000 personer.

Den direkte ringvirkningen fra kulturarrangementer i Fredrikstad er over 160 millioner, som forbrukes på restauranter, hoteller og handel.

En sterk kultursektor gir et mer attraktivt samfunn, skaper byliv, øker besøket og gjør at folk ønsker å bo og jobbe i kommunen. Byer med et rikt kulturliv tiltrekker seg næringsliv og høyt utdannede arbeidstakere.

Fredrikstad er ikke mer attraktive for bedrifter, borgere og besøkende enn det byen har å by på. Arenaer for debatt som Litteraturhuset, for kunst som Østfold kunstnersenter, for ungdom som St Croix veier tungt når nye borgere skal velge by. Festivalene er byens puls, som får ungdommen hjem fra studier, som får folk opp av sofaen, som utforsker nye arenaer og byrom, som markedsfører byen langt utover grensene, som inviterer verdensartister inn på våre scener og som fyller byen med liv. Vi vil ikke være dem foruten.

Et gammelt japansk ordtak sier; Hvis du går på feil tog så er det lurt å gå av på første stasjon. Jo lenger du reiser i feil retning jo dyrere blir reisen.

Vi skal stå klare på med korps og flagg på perrongen.